Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Hensikten med Jesu iherdige vandring opp til Jerusalem, var at han selv skulle ta alterets plass: Den gamle pakt hadde fullført sin misjon, den nye, sluttet i hans blod, var ved å begynne.
Les videre Den hellige Josef kaller oss til å være handlekraftige i vår tro, modige og fromme, og til ikke å forvirre oss selv eller andre med allverdens overflødig prat. I en tid som vår, hvor ord lett mister sin betydning, er slik tilnærming en lise for sjelen.
Les videre Påskemysteriet gir oss en universalnøkkel til tilværelsen. La oss huske å bruke den der hvor livet ser ut til å være gått i vranglås, hvor døden synes å være endelig.
Les videre Ofte klager vi på Gud og føler oss glemt av ham når vi faktisk har nåde i vente. Vi ligner israelittene i Mara som oppgitt surmulte, "Vi har ikke noe vann", når de praktisk talt stod på terskelen til en deilig oase - de trengte kun å snu seg rundt, men gjorde de ikke.
Les videre Til enhver av dere gir jeg følgende råd - bruk anledningen denne fasten til å se deg selv i speilet minst en gang om dagen for å minne det om at du er "hellig for Herren". Lev så deretter.
Les videre Regnbuen Gud innstiftet som paktstegn (et tegn som ikke kan oppslukes av mindre saker) taler om miskunn, for Gud vil aldri igjen inntil tidens ende ødelegge verden. Den taler også om tålmod, for i kjølvannet av syndefloden må mennesket bære byrden av sine valg.
Les videre Ved å erkjenne vår dødelighet, erkjenner vi vår begrensing. Vi innser at vi vet, til tross for selvbedrag i ny og ne, at vi ikke selv er Gud.
Les videre Kanskje er vi fristet til å foreta en marxistisk utlegning av vår lesning fra Jobs Bok og si, "Haha, her er bevis på fremmedgjøring fra virksomhet alt i bibelsk tid, et vitnesbyrd om én redusert til et tannhjul i en mekanikk som overgår og utbytter ham - leve Revolusjonen!" Det ville være helbom.
Les videre Forblir vi trofaste mot kallet, får vi av nåde bli en retningsviser for andre, også her og nå. Gud vet at denslags trengs i en tid som nesten helt har mistet retningssansen, og som på så mange vis går av skaftet.
Les videre I Kristus har Gud gitt verden et lysende håp, en klar retning å følge. Måtte evangeliet derom ikke forstumme fordi vi kristne bedagelig hengir oss til vantro eller kleintro.
Les videre Det er et gigantisk, tragisk paradoks at feiringen av Magnus Lagabøters landslovs edle ordninger sammenfaller i år med forslag til ny abortlov med forutsigbar virkning om å eliminere nettopp “dei fattige og dei som står svakt i samfunnet” før de engang får se dagens lys, slik at vi skal glemme deres eksistens.
Les videre Vi hører stadig oftere at ordet “sannhet” brukes med første person entalls eiendomspronomen - selv universitetsrektorer står ikke tilbake fra å snakke i fullt alvor om “min sannhet”. På et vis er det besnærende å se verden slik; hvis sannheten er min, følger det at jeg alltid har rett.
Les videre Vi møter her et grunnleggende bibelsk tema - tanken om “tidens fylde”, den “rette tid”. Underforstått er tanken om at tiden, og historien, følger en rytme; at det ikke tjener til noe å forstyrre rytmen; at den ikke kan fremskyndes.
Les videre Helligdommen hvor Samuel hørte kallet, var ikke et fromt juniorseminar. Det var et lunkent, lugubert sted, et sted uten overbevisning, en stående anklagelse mot seg selv, fordi det ikke levde opp til sitt formål.
Les videre Strukturer og institusjoner faller. Det som blir igjen, er Ordet forkynt i natten av en stjerne.
Les videre Et barn tilhører ikke sin far eller mor; det er dem betrodd; men har fra første stund sin integritet.
Les videre Rett forstått, er Guds Ord paradigmet alt annet må dømmes etter, hjørnestenen som samtidig er en snublesten for de vantro.
Les videre Emmanuel, Gud-med-oss, vil gjennom oss rense verden med vann, olje, ild, så spre sin vellukt. Julens nåde er historisk forankret, men peker fremad mot en ny himmel, en ny jord.
Les videre Bare én som vet seg båret av en allmektig velvilje kan si, "Jeg vet hverken hvem jeg er eller hva jeg kommer til å bli, men jeg vet jeg er elsket". Det er eneste botemiddel for en masse uråd hvis dypeste rot kanskje ikke er ideologi, men håpløshet.
Les videre En dom i bibelsk språk er ikke et juryutsagn rettet mot en anklaget forbryter; dommen går ut på at ting fremstår slik de er. Det skjulte blottlegges på godt og ondt.
Les videre While the sweet-smelling incense rises, we call upon the Holy Spirit, 'the Comforter, the Spirit of wisdom and prudence, of knowledge and piety, of the fear of God'. This monastic church, drawn by sturdy architects from Trondheim, is no longer, then, a mere building - it will have become a sacramental reality, the tabernacle of divine presence, a concrete epiclesis.
Les videre As long as I consider myself the hapless victim of the ravages of others, of life, or of God in his heaven, I never take my future into my hands; somehow I'll never be my own life's acting subject. There is a risk that I'll gather bitter grapes even from good vines - so let's beware.
Les videre Det er en tendens nå om dagen til å forenkle og kardemommifisere det kristne budskap. La oss da merke oss hvor fordringsfull Kirken selv er når hun, ved liturgien, viser oss hva vi tror på og er kalt til.
Les videre Vår verden kjører et løp som vanvittig fjerner seg fra det gode og sanne, med vilje til å utslette Gud. Der hvor Guds nåde er nærværende, vil den møte motstand, sommertider voldsomt.
Les videre Våre tanker, ord og gjerninger er ikke småting, de forsvinner ikke ut i løse luften. De etterlater seg spor, vi bærer dem med oss inn i evigheten, hvor vi må avlegge regnskap for vårt liv, våre valg.
Les videre