Collected here are articles and reviews that have appeared in print, as well as a presentation of my books. There are a few interviews and some sound material, notably my reading of the Gospels in Greek, a project that remains work in progress.
The good news of the body’s significance and of the realisable, death-defying scope for human wholeness was entrusted to a ragged dozen people in a collective state of post-traumatic stress, not especially brilliant humanly speaking, but shorn by stark humiliation of presumption, so freed to proclaim a message that surpassed them.
Continue reading He, born on Holy Saturday, had once for all anchored his life in the power of Jesus's passion, death, and resurrection. Anyone who has seen him celebrate the sacred mysteries knows how really present this power was for him.
Continue reading The challenge of owning oneself as oneself, of making peace, not just with humanity in general, but with oneself as a human specimen, is the first major combat a novice encounters. Anyone who has essayed it knows it can be fierce.
Continue reading What is beautiful does not force itself upon us. It is incompatible with violence (an essay written in Norwegian).
Continue reading Trofasthet koster. Det finnes ingen snarvei til menneskelig og kristen modenhet, om vi er gifte eller enslige, prester, legfolk, munker eller nonner.
Continue reading Det frykteligste ord som er blitt ytret mot vår tid, er dette: Vi har mistet naiviteten.
Continue reading ‘There are two Ways, one of Life and one of Death, and there is a great difference between the two Ways.’ They may run in parallel for a while, but sooner or later they diverge.
Continue reading Panayiotis Nellas has been described by his friend Kallistos Ware as ‘somewhat stout, with a moustache and wavy hair; by character vivacious, warm and friendly; a generous man, eager to commend and encourage others, a good listener.’ It is fitting that one who inspires such humane accolades should have left a work subtitled, The Nature of the Human Person.
Continue reading I dagens tilstand av kirkelige kriser på så mange plan, i en samtid hvor barbariet overhodet ikke synes fjernt, minner munken Ranulfs ettermæle oss om grunnleggende ting. Skal evangeliet vinne frem, ja simpelthen komme til orde, må vi som forfekter det først og fremst få bukt med det utemmede i oss selv.
Continue reading To call something (an institution, an initiative) ’monastic’ when it is not, is to take away from the possibly genuine newness of what is coming into being while eroding the specificity of a definite charism. What is called for, I’d suggest, is a relationship of complementarity based on conversation and friendship.
Continue reading Snorre gir oss et levende portrett av Olav i eksil når han forteller hvordan kongen satt til bords en søndag og spikket på en trestikke, så oppslukt av tanker at han hverken enset tiden eller selskapet, uvàr at han brøt helgedagsfreden. Var hans tid forbi, eller var hans time kommet?
Continue reading Adam er en far som har fordervet sine barn; hans hustru Eva, hvis navn betyr “Liv”, er likeledes en dødsføderske. Hvorfor skulle vi tilkjenne vi oss dem, et slikt røverpar, som vårt kjødelige opphav?
Continue reading Laughter may turn out to be the natural voice of goodness and unselfconscious happiness. It is laughter of this kind we meet in Andreas Reiner’s remarkable portraits.
Continue reading Fra å si, "Det er allikevel ingenting jeg kan gjøre", til å si, "Det angår allikevel ikke meg", er avstanden kort. Og med ett ligger likegyldigheten og lurer.
Continue reading Nå i det siste har jeg lest en viktig bok. Den er skrevet av Hanna-Barbara Gerl-Falkovitz, professor ved universitetet Dresden og en kvinne av dyp kultur med bred kompetanse.
Continue reading 'It seems to me', says Athanasius, 'that [the words of the Psalms] are like a mirror to the one who prays them, letting him contemplate himself and the movements of his soul in them'. The occasional violence of the Psalter, so disconcerting to the uninitiated, here reveals its true, most profound significance: the transgressor no less than the keeper of the Law recognises himself in this book, 'for the Psalms contain the deeds of both'.
Continue reading At rettssaken mot Anders Behring Breivik stiller Norge overfor et nasjonalt trauma, er noe vi hver dag sanner. Det er alment godtatt at saken berører grunnleggende spørsmål innen både strafferett og psykiatri.
Continue reading Lux in arcana er tittelen på en storstilet utstilling som nå pågår i Romas Capitolmuseum. Den latinske overskriften lyder enda mer mystisk når man ser undertittelen, Pavens hemmelige arkiv åpenbarer seg.
Continue reading Vårt fellesskapsliv må preges av ”custodia unitatis”, en vaktsomhet som realiseres nå vi ikke bare ber for helheten, men er rede til å bære den. Munken innser gjennom tid og erfaring at denne form for bæring, forening og forsoning er hans kall og, ved løftene, hans plikt.
Continue reading Selv i en sekularisert verden, skal avisene gjerne ha noen religiøse assosiasjoner i spaltene sånn oppunder Påske. Heldig var det derfor at Pave Benedikt XVI nylig kunne komme i fokus da budskapet ble forkynt oppad og nedad Europa: Den fem-og-åtti-år-gamle pontifex får snart sin helt personlige parfyme!
Continue reading Det fascinerer meg at klosterlitteraturen, for å referere til ”synd”, gjerne bruker ordet πλημμέλημα, med den opprinnelige betydning ”å bomme på notene”, ”å synge falskt”. Vårt egentlige vesen er en liflig musikk for Herren.
Continue reading For en snau uke side, onsdag 1. Februar, døde den store polske dikterinnen Wisława Szymborska, åttini år gammel.
Continue reading Norske media er for tiden ofte svært opptatt av at folk skal be om unnskyldning. I og for seg er det vel og bra.
Continue reading Om et par dager, 18. Januar, begynner den årlige bønneoktaven for kristen enhet.
Continue reading Er det noe vi i våre dager er lite flinke til, noe vi i stor grad har mistet dreisen på, er det å vente. Vår verden er umiddelbarhetens verden.
Continue reading Italiensk politikk har i det siste vært et stormfullt foretagende. Verdenspressen har spekulert høylytt og skråsikkert om årsakene bak tumultene.
Continue reading Inntil ganske nylig var det ikke uvanlig å referere til søndagene i Kirkeåret med en slags kode. Hvis vi leser oppbyggelseslitteratur eller katolsk-inspirerte bøker fra tidlig 1900-tall, kan det hende vi slumper borti henvisninger til Quasimodo-søndag, for eksempel, eller Lætare-søndag.
Continue reading Omkring to hundre og femti år etter Kristi fødsel oppstod det i Egypt en radikal kristen bevegelse. Anno 2011 gir uttrykket oss gåsehud, idet vi forbinder radikal religiøsitet, dessverre ikke ubegrunnet, med flammer, bomber og geværer.
Continue reading Vi lever i en sky av svirrende døgnfluer. Enorme mengder informasjon kringkastes ustanselig gjennom alle media.
Continue reading For få uker siden utga Parisforleggeren Fayard en bok med tittelen Leur Regard perce nos ombres, “Våre skygger gjennombores av deres blikk”. Boken gjengir en samtale i brevfrom mellom to nære venner, som ved første øyekast kan se ut til å ha lite til felles.
Continue reading For få dager siden var det Norgespremière på Nanni Morettis film Habemus Papam. Moretti, forholdsvis ukjent i Nord-Europa, er en frontfigur i italiensk film.
Continue reading Hva var opphavet til kristent klosterliv? Det er et spørsmål hvorom de lærde strides.
Continue reading Årets Nobelprisvinner i litteratur, Tomas Tranströmer, innledet for et halvt århundre siden samlingen 17 Dikter med et ”Preludium” som begynner slik: Uppvaknandet er ett fallskärmshopp från drömmen. Fri från den kvävande virveln sjunker resenären mot morgonens gröna zon.
Continue reading Følelsen av høre hjemme i Kirken er kun blitt sterkere med årene. Som i ethvert hjem, hender det at jeg har lyst til å ommøblere: her og der kunne det være fristende å pusse støv; iblant tenker jeg at det kunne gjøre seg med ny belysning; men denslags er for småplukk å regne.
Continue reading Every week the Catholic press writes (The Herald with glee, The Tablet with alarm) about current efforts to recapture ‘tradition’, especially on the part of Catholics born after 1965. What does this tell us?
Continue reading To Queen Michol peering from her window, the extravagance of the monastic office - the time it claims from profitable work, the space it occupies in our Rule, its songs and ritual - can seem preposterous. But she was destined to die without progeny.
Continue reading Sacred music, like sacred texts and sacred rites, is a truth-bearer in worship. Mediocrity and compromise should no more be tolerated in this domain than in any other.
Continue reading The ‘demonic’ gaze usurps a divine perspective in presuming to appropriate for its own good pleasure things and beings created to be themselves. Seeking possession rather than communion, the ‘demonic’ grabber upsets a divinely instituted balance; like the king of Babylon, he will sooner or later see the writing on the wall.
Continue reading Surrounded by a self-destructive culture terrified of death, western Christians must face essentials: Do they believe in Christ’s resurrection? If the answer is yes, who knows what might happen.
Continue reading