Here I have put together a selection of homilies. The Word of God is ‘alive and active’ says the Letter to the Hebrews. That is not to say that it lives a hidden organic life we can trace through a microscope, as if it were a virus; but that it is inspired, a bearer of God’s eternal Spirit. Therefore it resounds to this day with quite as much force as when it was first spoken. It ever has something new to say. The preacher’s first task is to listen intently to this Word at once ancient and new, then to make his own, necessarily limited words its vehicles. I have not been able to provide translations of texts in other languages; but if you rummage around a little you will find a fair amount of material in English.
Our Order has always known that the purpose of our life is expressed, not just in the spirit of the Rule, but in its letter.
Continue reading To speak the truth can be costly, but it liberates; to hide behind a facade of untrue words, meanwhile, is a kind of captivity. A prison of that kind may feel safe for a while, but it's not where life is likely to blossom and prosper.
Continue reading Lar vi oss lede, føres vi frem på en vakker, meningsfull vei; en vei som ikke alltid er lett, men hvor selv de vonde etappene betyr noe. For vet dere: den store faren her i livet, er ikke å gjennomleve smerte; det er å lide uten å kunne erkjenne at også lidelsen kan ha mening.
Continue reading Vi tenker oss utbrenthet som et moderne fenomen. Men det skal godt gjøres å finne klarere uttrykk for tilstanden enn i Moses’ desperate, nærmest blasfemiske bønn: “Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; er det slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller med én gang, og la meg slippe å se min ulykke”.
Continue reading Å la seg konfirmere, er å erklære seg moden til å si ja på egne vegne til evangeliets fordring. Dere står her i dag, ikke lenger som barn, men som unge menn og kvinner.
Continue reading Let us never forget that, if the Lord has given us the light of faith, it is so that it, through us, may be carried into dark places, not just to cast a cosy, homely glow under our own bed.
Continue reading Not to answer violence with violence; to keep our hearts open towards those in need; to pray deeply in times of persecution; to be prepared for sacrifice: we know these imperatives well. Nonetheless, to find them embodied in a specific existence, be it one that unfolded 1100 years ago, is at once unnerving and thrilling.
Continue reading L’illusion de l’autonomie est pour l’homme une espèce de vache sacrée. Une partie cruciale de l’itinéraire spirituel est la découverte des éléments de notre vécu, de notre personnalité qui nous tiennent captifs.
Continue reading Vi tenker oss altfor lett troen som noe dennesidig; vi lever som om verden her og nå var evig. Vår oppfatning av kristendommen blir, som følge, lett både snever og gørr kjedelig.
Continue reading Ein kirchlicher Körper der sich dieser Ordnung entzieht ist wie ein kopfloses Huhn dessen Anblick zugleich komisch und erschütternd ist. Es läuft zwar noch, flattert auch ein bisschen, aber kommt nicht weit, wie auch immer es seinen Weg nennt.
Continue reading Den hellige Ånd hvisker i vårt øre: ‘Bare flytt litt på deg, du, så ser du det hele i et annet perspektiv; en nådefylt mulighet oppstår der du nå ser stagnasjon.’ Problemet er at vi blir vi stående på krava, i solstek og tørke, akkurat som Israel i ørkenen, oss ubevisst at en svalende oase åpner seg rett over åskammen.
Continue reading Hvem tror på alvor i dag at vi ved slutten av vårt liv skal ha dette livet å svare for? Vi har da betalt skatt!
Continue reading Et rosetog er en storartet ting; men mer skal til for å hele et trauma. Gode hensikter sikrer ikke en såret nasjons enhet og hold.
Continue reading Israel er uforestillbart uten sau. Litt etter litt blir fellesskapet mellom folk og husdyr et bilde også på forholdet mellom Herren og hans folk; det var liksom det nærmeste å ty til.
Continue reading Kun unntaksvis ser vi at Vårherre stå stille. Stort sett er han på vandrefot, hastende, opptatt av å kalle til omvendelse, av å drive ut den onde, av å helbrede syke—de tre former for virksomhet han idag betror apostlene.
Continue reading Allerede en tid har du, Svein, vært, som Evy sier det, læresvein i Kirkens sakramentale tjeneste; nå skal du bli diakon, en enhetens tjener, en formidler av Guds faderlige omsorg. Jeg gjenkjenner i deg noe av den samme begeistrede iver som kjennetegnet Paulus i hans modne år.
Continue reading Sunniva står for det Absoluttes krav. Hun står også for friheten som blir den til del som våger å oppta kampen for en så krevende sak og ikke lar seg tilfreds med det smålige og lettvinte, sånn for bekvemmelighetens skyld.
Continue reading Det ligger i tegnets natur at noe vidunderlig oppstår ut av noe vanlig. Det kan bli tilfellet i våre liv, hvis vi lar Kristi Legeme og Blods mysterium forvandle dem helt, uten å holde noe tilbake.
Continue reading Mennesket kan ikke leve uten kjærlighet. Hvis kjærligheten ikke åpenbares for mennesket, hvis det ikke konfronterer kjærligheten, erfarer kjærligheten og gjør den sin egen, hvis det ikke selv blir levende del av kjærligheten, da forblir mennesket ubegripelig for seg selv, da har livet ingen mening.
Continue reading Som en god munk, har P Anthony levd i det skjulte, først i Roscrea, der han dyrket jorden og skjøttet klosterets buskap med hengivenhet; så her på Tautra, hvor hans stillfarne, vennlige vesen er høyt verdsatt, hvor hans kloke innsikt, frukten av et hengitt liv, finner klangbunn, og hvor han ved en særskilt Eden-nåde får jordens frukter til å gro og bugne i tang og tare.
Continue reading Vi tenker oss lett erfaringen av Ånden som noe sensasjonelt. Mange kristne bærer på et kompleks om ikke å være åndelige nok, fordi de ikke har hatt erfaringer lik apostlenes.
Continue reading Jeg står ikke her og utroper en kulturrevolusjon; men vil vi se på verden med kristne øyne, er det nå slik at hvert land, hvert folk har et kall å følge, og at vi i Norge, her og nå, har uklare begreper om vårt. På det feltet har Kirken et viktig bidrag å yte, ikke minst i Trøndelag, hvor vi på en særlig måte forvalter Olavsarven.
Continue reading Vi skal passe oss her for å gjøre Guds ord til et kortspill, der det ene bibelvers trumfer det annet. Som alltid, er det helheten vi må søke, grunntonen vi må høre.
Continue reading Politikk for oss dreier seg om bompenger, skatt og Corona-restriksjoner. Helst vil vi ha mindre av alt sammen, men det er ikke akkurat et sjelsanliggende
Continue reading En bonde dyrker jorden, ikke for moro skyld, men for at sæden han sår skal bære frukt, og for at frukten skal bli andre til næring. En bonde må derfor være usentimental.
Continue reading