Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Ved å motta asken, vitner vi om at vår kristne vei går gjennom dødens utbrenthet, men at vi nettopp der, i det livløse, får kjenne Kristi livgivende, gledesbringende kraft. Det er ingenting dødt i oss som ikke kan oppstå hvis vi lar Guds lys skinne på det.
Les videre Synd kan faktisk sette seg i kroppen og gi seg til kjenne somatisk. Rusk i vitale organer, det være seg i øyet eller hjertet, vil naturligvis fremkalle betennelse.
Les videre Det som er opp til meg, er å minne dere om at rettferd er et kristent imperativ. Der finnes grenser, metaforiske og geografiske, som ikke får overskrides.
Les videre Ikke bare følger vi i dag Herren Jesus i det han oppfyller Moselovens betingelser; vi får en forsmak på det som er vår egen evige bestemmelse, hvis vi forblir Guds kall trofast. I vigilielesningen i dag morges, hørte vi Sofronios av Jerusalem oppfordre oss med følgende ord: 'La oss være lysende selv i det vi går ham i møte hvis herlighet er uendelig' (preken på italiensk og engelsk).
Les videre Én som kjenner Herren, forvandles og åpnes for en ny dimensjon av tilværelsen. Begreper som 'kjærlighet', 'rettferdighet', 'barmhjertighet' er ikke lenger blott vakre ord, men former for vital energi som krever uttrykk.
Les videre La oss takke Gud når han, som god gartner, beskjærer våre langstrukne grener, graver opp terrenget vi står plantet i og dertil gjødsler oss grundig. Det er slik vi vokser (preken på italiensk og engelsk).
Les videre Vi mister sansen for Kirken som subjekt. Stor sett omtaler vi Kirken, nå, som direkte objekt utlevert handligsverb hvis subjekt er 'vi'.
Les videre Han, som kjente misjonsmarkens omfang, var overbevist om at evangelisering må bygges på bønn. Det må finnes, innen Kristi Mystiske Legeme, kvinner og menn som hengir seg fullstendig, ustanselig til bønn på alle vegne.
Les videre Søker vi bekreftelse og velvære for egen del, kan vi gi opp med det samme. Da har vi alt overgitt oss til Goliat.
Les videre Så stor er Guds aktelse for vår frihet, at han respekterer selv våre destruktive valg. Det er et av troens store mysterier.
Les videre I århundrer ble Antonius fremstilt som en bondsk munk trollbundet av diabolske hallusinasjoner - et bilde angivelig basert på Athanasius' biografi. Så lett det er å gjøre seg meninger på grunnlag av bøker man ikke har lest!
Les videre Festen vi feirer idag taler om virksomt videreført nåde som skaper liv av hellighet, integritet og fruktbarhet. Det er en lekse vi trenger å høre nå, når Kirkens troverdighet på verdensbasis er, på grunn av menneskers bedrag, på så labert nivå (preken på engelsk).
Les videre Når Jesus står midt i Jordan, grensen som fra Abrahams tid skilte det lovede land fra kloden forøvrig, står han der som pontifex, en brobygger; fra nå av skal evangeliet nå til jordens ende. Alabasterkrukken brytes i sønder - hele huset kan fylles av himmelsk vellukt.
Les videre Det er vidunderlig, dette: At Gud, århundrer på forhånd, forbereder vår frelse med nitidig scenografi og presise tegn som skal gjøre hans virke gjenkjennelig.
Les videre Vår erfaring er så til de grader betinget av ting som begynner og slutter - kanskje mest av dem som slutter - at vi har vondt for å forestille oss hva 'evighet' betyr (preken på engelsk).
Les videre Å tenke oss Kristus teologisk er krevende, og vi liker ikke tanker som krever for mye av oss. Så sauser vi isteden sammen vår egen Kristusforestilling, ofte platt og banal, men med fordelen av å være lett tilgjengelig.
Les videre Å komme andre nær, er risikabelt; å innlemmes ved blodsbånd i Guds frelsende plan, er å opptas i en pasjonshistorie. Det den hellige Familie viser oss, er ikke søtladen harmoni, men beredskap til å gi avkall på sitt eget for å gå inn i en annens forpliktende kall.
Les videre Kristi fordring har aldri vært et majoritetsanliggende. I hvert slektsledd har det dog funnes unntak— menn og kvinner, noen ganger barn, som får hjertets øye opp for det forvandlende i Guds inkarnerte kjærlighet; som lar seg selv forvandle; og derved forvandler samfunnet de lever i.
Les videre Avskåret fra begrepet om Guds Bilde, er kroppen utlevert menneskets fantasi, som jo har surrealistiske tendenser (preken på fransk).
Les videre Å være kristen, er å leve ansvarlig vågalt; å sette sin lit til Gud, ikke til seg selv. Slik åpnes gledens sluser.
Les videre Jomfru Maria blir et hellig tabernakel, uttrykk for en uskadet menneskenatur, slik Gud skapte den i opphavet. I henne betrakter vi vår slekts fullkomne prototyp.
Les videre Hvorfor var inkarnasjonen nødvendig? Hva hadde gått tapt som bare Guds Ord kunne gjenopprette?
Les videre Det er besynderlig — på samme tid fascinerende og foruroligende — at evangeliets ord lyder som en rapport fra Dagsnytt 18.
Les videre Det var en gang en tid da man, ved å være kristen, hadde inntrykk av å delta i vinnernes lag. Det er ikke lenger tilfellet - men Kristi kongedømme er ikke av den grunn off-side.
Les videre Å være ateist betyr ikke nødvendigvis å ikke tro på Gud. Å være ateist er å leve som om Gud ikke fantes, altså er ateisme en mulighet blant troende også — en fryktelig, destruktiv mulighet.
Les videre