Collected here are articles and reviews that have appeared in print, as well as a presentation of my books. There are a few interviews and some sound material, notably my reading of the Gospels in Greek, a project that remains work in progress.
Å komme noen vei i det åndelige liv handler om å ha mot til å ta av seg lag etter lag av den rustningen vi bygger mellom oss og andre, og det andre, for å bli radikalt tilgjengelig og tilstedeværende som den du faktisk er. Hele den monastiske modning går ut på å bli den du er på dypet.
Continue reading Den sorte og hvite munkekutten til biskopen stikker seg ut i bybildet, klosterdrakt og en hvit ulljakke og sandaler med sorte strømper. Ja, det er sånn det er: Det har kommet en ny munk til den gamle klosterbyen Nidaros.
Continue reading Det som er morsomt med den formen for håndverksbrygg er jo at prosessene får lov til å ta tid. At det ikke er noe som er påskyndet, at det ikke er noe kjemiske tilskudd og at ingrediensene er latterlig enkle: alt du trenger er vann, malt, humle, gjær og litt sukker.
Continue reading ‘There are two Ways, one of Life and one of Death, and there is a great difference between the two Ways.’ They may run in parallel for a while, but sooner or later they diverge.
Continue reading Hva gjør du om du overhodet ikke drømmer om å bli katolsk biskop, men Paven velger deg? Hva om du endelig hadde funnet din retning i livet, et kall som fylte tomrommet du hadde båret i deg helt siden barndommen?
Continue reading Vi har glemt dette kollektive å tenke nåden rett og slett som oksygenet vi puster i, som noe ømt og trøstende. Vi tenker oss ofte troslivet som et regnskap hvor nåden er en matematisk kalkulerbar faktor; men det er kanskje ikke helt sånn det er.
Continue reading For 20-30 år siden kunne man oppleve at individer og institusjoner var i opposisjon mot det kristne. Man opplevde dette som en maktinstans, noe knugende totalitaristisk.
Continue reading Possessed of a sharp, analytical mind, Sr Mary David also had a keen sense of poetry. She was always one to go deeper, to probe further, to extend the horizon, dissatisfied with anything that was less han whole - and mindful that the wholeness she sought will tend to exceed what words on their own can express.
Continue reading At mange, ennå idag, møter Merton som en åndsfrende, er i stor grad fordi han så troverdig beskrev sine dykk ned i mørket og det han der fant: mangfoldet, fascinasjonen, også frykten. Sommetider bragte han et enkelt funn—en korall, en sjøstjerne—opp i lyset og åpenbarte dets skjønnhet.
Continue reading Panayiotis Nellas has been described by his friend Kallistos Ware as ‘somewhat stout, with a moustache and wavy hair; by character vivacious, warm and friendly; a generous man, eager to commend and encourage others, a good listener.’ It is fitting that one who inspires such humane accolades should have left a work subtitled, The Nature of the Human Person.
Continue reading I dagens tilstand av kirkelige kriser på så mange plan, i en samtid hvor barbariet overhodet ikke synes fjernt, minner munken Ranulfs ettermæle oss om grunnleggende ting. Skal evangeliet vinne frem, ja simpelthen komme til orde, må vi som forfekter det først og fremst få bukt med det utemmede i oss selv.
Continue reading Ancient monks often prefaced their writings by saying: 'May what I have written be of use to you.' That is my wish also.
Continue reading To call something (an institution, an initiative) ’monastic’ when it is not, is to take away from the possibly genuine newness of what is coming into being while eroding the specificity of a definite charism. What is called for, I’d suggest, is a relationship of complementarity based on conversation and friendship.
Continue reading Snorre gir oss et levende portrett av Olav i eksil når han forteller hvordan kongen satt til bords en søndag og spikket på en trestikke, så oppslukt av tanker at han hverken enset tiden eller selskapet, uvàr at han brøt helgedagsfreden. Var hans tid forbi, eller var hans time kommet?
Continue reading Adam er en far som har fordervet sine barn; hans hustru Eva, hvis navn betyr “Liv”, er likeledes en dødsføderske. Hvorfor skulle vi tilkjenne vi oss dem, et slikt røverpar, som vårt kjødelige opphav?
Continue reading Even the mere dabbler in Mertoniana will have formed a picture of Dom James Fox, abbot of Gethsemani from 1948 to 1967. It is unlikely to be flattering.
Continue reading Popular liturgical debate does not always impress by high metaphysical intent. To speak with Teresa, one sometimes feels closer to the poultry yard than to the silent flight of eagles.
Continue reading Laughter may turn out to be the natural voice of goodness and unselfconscious happiness. It is laughter of this kind we meet in Andreas Reiner’s remarkable portraits.
Continue reading How can a monastic community, conservative by temperament and conviction, integrate the exceptional charism and call of individuals within it? How far can the fabric of community identity stretch without tearing?
Continue reading Women of exceptional intelligence and spiritual gifts lived side by side here during Gertrud’s lifetime. We are shown how the environment moulded and refined the young nun as a scholar and writer, but also as ‘a most sensitive human being, open to all that is beautiful and good’.
Continue reading Having spent several months with this book, reading a letter or two a day, I put it down with a sense of bereavement. Dom Porion is a wonderful correspondent: gracious, concise, engaged.
Continue reading Thomas Merton was born on 31 January 1915. This volume is one of many brought out to celebrate him during his centenary year.
Continue reading Today, in the wake of the so-called death of ideologies (ideologies that have always tried to answer the human heart's quest for happiness), we do not merely find ourselves facing a dearth of more or less convincing answers, or even the utopia of an answer; the questions themselves have ceased. And the loss of questions seems infinitely graver than the loss of answers.
Continue reading The symphony of the saints will be marked by neither tragedy nor pathos, yet all that is truly great in tragedy and pathos will resonate within it, bathed in perfect place, like an immense surge that rises from the bottom of the sea yet spreads upon the surface in gentle ripples.
Continue reading