Her har jeg samlet artikler, anmeldelser og diverse andre tekster som har stått på trykk samt en presentasjon av bøker jeg har skrevet. Du finner også en håndfull intervjuer og noe lydmateriale, deriblant min innlesning av evangeliene på originalspråket, et prosjekt jeg gleder meg til å arbeide videre med i tiden som kommer.
I Antonius' liv, er Gud påtagelig til stede. Nærværet åpenbarer mennesket i dets naturlig tilstand som vi alle kalles til å nå.
Les videre Stillhetens gleder er noe vi må tilegne oss, slik en gane brutalisert av brus langsomt må gjennomgå opplæring, ja, må faste fra overveldende sanseinntrykk for å kunne nyte fin jasminte.
Les videre Heller en sporenstreks å stå opp for å følge Kristi kall, sier vi, ‘Mañana - kanskje.’ I mellomtiden går tiden, tapes nåden.
Les videre Da han oppdaget Antonius, skammet Augustin seg over halvhjertetheten i bønnen han lenge hadde bedt: "Herre, gi meg kyskhet og selvbeherskelse, men ikke riktig ennå".
Les videre Husker du episoden fra jul 1886 som forekommer i selvbiografien til Thérèse of Lisieux? Den beskriver en erfaring hun, denne enestående Kirkelærer, senere kalte sin "omvendelse".
Les videre Kristendommen hører morgenrøden til - hvis vi iblant føler oss omgitt av skumring, er det fordi en ny dag er i gjære. Vil vi holde oss til kategoriene "før" og "etter", er det mer passende, tror jeg, å si at vi står på terskelen til en post-sekulær epoke.
Les videre Når vi taler om ”seksuel frigørelse”, sætter vi en ret problematisk etiket på en kompleks kulturel udvikling. Faktisk undergraver begrebet sig selv lidt.
Les videre Evangeliet lar seg ikke redusere til et banalt, “I’m OK – You’re OK”. Da ville det opphøre å være evangelium.
Les videre Tegn på håp for Kirken? Jeg ser massevis, preget av stor raushet og godhet.
Les videre Den norske utgaven av min bok om kyskhet bærer tittelen som fra begynnelsen av prosjektet har vært min arbeidstittel, 'Homo castus'. Jeg er opptatt av å vise at kyskhet dreier seg om mer enn bare seksualmoral; det viser til en måte å være menneske på, en vesensart karakteristisk for vår natur.
Les videre Zena Hitz skriver: "Jeg tror knapt det er menneskelig mulig å elske noe eller noen og samtidig være forsonet med at det eller den jeg elsker skal utslettes definitivt."
Les videre Vi risikerer å bli revet med av teorier, ja, til og med ideologier. Det tyvende århundre har dog vist oss, med ufattelige omkostninger i form av lidelse, hvor skrøpelige teorier kan være, og hvor midlertidige.
Les videre Det er feil å tenke seg sin personlige identitet som en abstraksjon, som om det kun dreide seg om en idé i eget hode, fritt foranderlig.
Les videre I disse tider preget av konsultasjoner og spørreundersøkelser, fokuserer vi stadig på vår egen reaksjon til ting. Vår forståelsesmodus er i stor grad selvsentrert.
Les videre Opplever vi en maskulinitetskrise i vårt samfunn?
Les videre Et intervju in ukebladet Gość Niedzielny.
Les videre Jeg er sikker på at vi er midt i et kulturelt skifte i våre land. I en viss forstand har sekulariseringen nådd veis ende, men mennesket forblir nå engang menneske, på jakt etter mening, skjønnhet, sannhet.
Les videre Ofte er det sånn at vi, når vi skuer tilbake over livet, personlig eller kollektivt, skjelner en slags nødvendighet i hendelsesforløp - det måtte inntreffe for at det kunne skje; den måtte bli kjent med den, og så videre. Noe av det spennende ved å bli eldre, er at vi får bedre overblikk over tilværelsen, slik at vi kan se mønstere i den, Guds forsyns fingeravtrykk.
Les videre Hvordan kan vi gjenvinne en koherent forståelse av mennesket ansikt til ansikt med en allestedsnærværende, gjennomgående dehumaniserende ideologi? En samtale med Sebastian Morello.
Les videre Hvordan i all verden kunne jeg ha brukt så mye tid på nitidige bibelstudier og allikevel ha så vage anelser om koherens, om hvordan det hele henger sammen?
Les videre Tenk på det elektriske øyeblikket rett før en konsert, når alle musikerne spiller for seg selv i kollektivt kaos inntil det plutselig oppstår stillhet og du hører en A intonert av oboen; de andre instrumentene stemmer seg inn, først stillferdig, så med større kraft, inntil de er rede til å ta fatt på fremføringen. Det som teller, er å lytte oppmerksomt og intenst til den oboen.
Les videre Hva betyr det å være kristen i dagens spenningsfylte verden? Hva er et 'kall' - og er det rimelig forsøksvis å 'sublimere' begjær?
Les videre Det bekymrer meg at våre moderne europeiske språk blir stadig ordfattigere, at offentlig diskurs blir mer begrenset og henfaller til floskler. Jo mindre jeg er i stand til å trekke skillelinjer mellom begreper, jo mer er jeg utsatt for forenklende generaliseringer, fordommer og ren skjær tåpelighet.
Les videre Debatt om fornyelse i Kirken kan dessverre often virke som en slagmark med motsatte fronter - det er nok av store kanoner med nok ammunisjon. I en sånn sammenheng er det viktig å lytte etter de stillferdige røster, å holde utkikk etter fruktbare foretak som blomstrer i usannsynlig terreng, lik markblomster.
Les videre