Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Kanskje kan dette synes bare som nok en velment, men forutsigbar bispepreken full av fromme fraser, men uten relevans for deres eget liv. Tillat meg da å avslutte i klartekst.
Les videre Kristus kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han vet hva vår dypeste identitet består i, også når vi selv kan ha inntrykk av at vi ikke lenger vet hvem eller hva vi er.
Les videre Hva er barmhjertighet? Det er å se på et menneske med realisme og uten illusjoner, bevisst alle dets mangler og feil, og allikevel elske det.
Les videre Også våre mest intime sår (etterlatt av sveket tillit, skam eller ensomhet) lar seg helbrede ved Jesu dødsovervinnende Pascha. De blir herlige, like hans egne sår — deretter beviser på hans nærvær, ja, vi kunne si, på hans realpresens.
Les videre Det rører meg alltid når vi leser, Påskemorgen, om likklærne Vårherre har lagt fra seg, særlig om svetteduken som ‘lå sammenfoldet et sted for seg selv’. Den gir oss et bilde av Livets Herre som stiger ut av døden med ordnet fred og legger døden fra seg, pent brettet, lik en pysjamas han ikke mer har bruk for.
Les videre Seremonien som innleder Påskenattsvaken er et tegn på det vi, ved Kristi seier, har mandat til: Å la vår oppstandne Frelsers lys spre seg i verden, slik at verden får fremstå slik den sannelig er, skapt ved hans kjærlighet, til liv i ham. Søk ikke den levende blant de døde; men gi de døde trøsten av å vite at han lever!
Les videre Vannet fra Jesu side har vasket og fornyet verden, slik syndefloden gjorde det på Noas tid. Ved å ta vår synd på seg, har Gud utslettet den - ingen urenhet er utilgjengelig for hans frelses flom, så lenge vi ikke selv setter sluser.
Les videre Tiden som gjenstod før Herrens eksodus fra verden, ved forseglingen av den nye pakt, var begrenset og han vil gi dem han elsket ‘det ytterste bevis på sin kjærlighet’. Det ligger dypt i oss at vi, ved definitiv avskjed, vil etterlate noe av oss selv hos dem vi forlater.
Les videre I de hellige oljer gir Gud oss et håndfast, ja, sensuelt tegn på at hans hånd berører oss ømt, helbredende, kjærtegnende. Slik viser han hvordan vi er kalt til å leve her på jord.
Les videre Det Herren gjør, er å minne oss om at døden (vår egen død, men også kulturers og sivilisasjoners død) er en del av tilværelsen og at vi, for å se mening med det hele, må se hinsides døden. Han minner oss om at historien går mot et mål som hører evigheten til.
Les videre Å gå til skrifte er en vidunderlig ting. Hvorfor er da så mange mennesker skrekkslagne ved tanken?
Les videre Grunnbetydningen av det nytestamentlige verbet vi oversetter med 'å synde' er ‘å bomme på målet, særlig om spydkast’ - senere kom det til å bety ‘bomme på veien’ eller mer allment, ‘ikke leve opp til ens hensikt’. Disse innsiktene fra leksikografien er til nytte når vi spør oss hvor synd forekommer i våre egne liv.
Les videre La oss ikke ende opp som den eldste sønn, med å melde oss ut, sure for at ingen bekrefter vår selvhøytidelighet, morske fordi andre får det vi synes de ikke fortjener. Fikk vi det vi fortjente, ville de fleste av oss være i store vanskeligheter!
Les videre Kun Den katolske Kirke kan mobilisere menneskeheten i en vigsling foretatt på samme tid over hele kloden; vi er i aften del av noe gedigent. La oss takke Gud for at vi får høre til dette levende fellesskap.
Les videre Er man virkelig dårlig, søker man helsebot overalt. Kurer utenlands har særlig tiltrekningskraft.
Les videre Vi tror på en Gud som åpenbarer seg som vår Far, en 'menneskekjærlig Gud', for å bruke et uttrykk som stadig dukker opp i Østkirkens liturgi. Når hans barn lider, komme han til dem for å være blant dem.
Les videre Å være menneske, er å være forberedt på oppbrudd, å lære å tre inn i det fryktelige for slik, i Jesu navn, å fornyes i selve vårt vesen, for å skimte den nye himmel og den nye jord vi kalles mot.
Les videre Ved å motta asken, vitner vi om at vår kristne vei går gjennom dødens utbrenthet, men at vi nettopp der, i det livløse, får kjenne Kristi livgivende, gledesbringende kraft. Det er ingenting dødt i oss som ikke kan oppstå hvis vi lar Guds lys skinne på det.
Les videre Synd kan faktisk sette seg i kroppen og gi seg til kjenne somatisk. Rusk i vitale organer, det være seg i øyet eller hjertet, vil naturligvis fremkalle betennelse.
Les videre Det som er opp til meg, er å minne dere om at rettferd er et kristent imperativ. Der finnes grenser, metaforiske og geografiske, som ikke får overskrides.
Les videre Ikke bare følger vi i dag Herren Jesus i det han oppfyller Moselovens betingelser; vi får en forsmak på det som er vår egen evige bestemmelse, hvis vi forblir Guds kall trofast. I vigilielesningen i dag morges, hørte vi Sofronios av Jerusalem oppfordre oss med følgende ord: 'La oss være lysende selv i det vi går ham i møte hvis herlighet er uendelig' (preken på italiensk og engelsk).
Les videre Én som kjenner Herren, forvandles og åpnes for en ny dimensjon av tilværelsen. Begreper som 'kjærlighet', 'rettferdighet', 'barmhjertighet' er ikke lenger blott vakre ord, men former for vital energi som krever uttrykk.
Les videre La oss takke Gud når han, som god gartner, beskjærer våre langstrukne grener, graver opp terrenget vi står plantet i og dertil gjødsler oss grundig. Det er slik vi vokser (preken på italiensk og engelsk).
Les videre Vi mister sansen for Kirken som subjekt. Stor sett omtaler vi Kirken, nå, som direkte objekt utlevert handligsverb hvis subjekt er 'vi'.
Les videre Han, som kjente misjonsmarkens omfang, var overbevist om at evangelisering må bygges på bønn. Det må finnes, innen Kristi Mystiske Legeme, kvinner og menn som hengir seg fullstendig, ustanselig til bønn på alle vegne.
Les videre