Her finner du et antall prekener. Guds ord er ‘levende og virksomt’ står det i Hebreerbrevet. Det vil ikke si at det lever et skjult organisk liv vi kan følge med mikroskop, som om det var et virus; men at det er inspirert, en bærer av Guds tidløse Ånd. Derfor ljomer det ennå med samme kraft det hadde da det først ble uttalt. Det har stadig noe nytt å si oss. Forkynnerens oppgave er å være lydhør for Ordet som på samme tid er urgammelt og nytt, for så å la sine egne, nødvendigvis begrensede ord bli dets redskaper. Jeg har ikke hatt mulighet til å oversette tekster som ble til på andre språk; men hvis du romsterer litt, finner du en god del materiale på norsk.
Samfunnet Martin var del av, i det fjerde århundre, hadde mye til felles med vårt idag. Det var preget av folkevandring, usikkerhet, krig og kulturelle sammenbrudd.
Les videre Tenker vi oss raskt gjennom Bibelen, finner vi at Guds venner preges av ledig og energisk bevegelse. Da englene gjestet Abraham, sprang hans som en guttunge for å gjøre alt rede, enda han nesten var hundre år gammel; da Elija, som i yngre år satt og furtet under en gyvelbusk, var kommet til veis ende, fòr han til himmels i et uvær; da Maria etter engelens budskap var blitt Ordets tabernakel, skyndte hun seg med en gang over fjellene for å bistå Elisabeth.
Les videre Døden var ikke fra opphavet av, den er fremmed for vår egentlige menneskenatur, slik vi i blant opplever det spontant og vet det med maven. I dag minnes vi at vi er del av et dødsoverskridende fellesskap.
Les videre Å være cistercienser, er å rotfestes i det reelle. Vår Orden har kjent lysende mystikere, bevares; dog synes meg normen snarere en utdyping av nattlig tro, en hvetekornserfaring.
Les videre Å være kristen, er å bekjenne at man ikke er autonom; ja, at man slett ikke ønsker å bli det; ikke fordi man er feig, men fordi man gjennomskuer autonomien som noe illusorisk. For oss som kristne, er det å leve “på nåde” rett og slett en oppsummering av livet slik det faktisk er.
Les videre En nous donnant comme première lecture pour cette veille de l’Assomption le récit de la montée de l’Arche à la ville de David, l’Écriture met devant nos yeux un magnifique symbole théologique. L’Arche de l’alliance, c’est la Bienheureuse Vierge Marie qui porta dans son sein le Dieu trois fois saint; l’Assomption signifie son entrée définitive dans la Jérusalem céleste parmi les cris d’exultation d’innombrables légions d’anges.
Les videre La devise de Dominique était ‘Veritas’. Et c’est bien la vérité qu’il a ainsi, avant de la proclamer, incarnée.
Les videre Dieu, notre Créateur et Père, n’hésite pas d’entamer une déconstruction radicale pour, ensuite, pouvoir rebâtir. Pour le dire autrement: le vieil homme doit mourir et céder la place à l’homme nouveau.
Les videre Saint Pierre Chrysologue, ‘de la parole d’or’, le grand évêque de Ravenne que l’Église commémore aujourd’hui, dit magnifiquement dans un de ses sermons: Homo, quare tibi tam vilis es, qui tam pretiosus es Deo?
Les videre Marie Madeleine est la preuve qu’aucun obstacle, aucune chose vécue ou subie, puisse nous séparer de l’amour vivifiant du Christ. Nous n’avons qu’à combattre la tendance perverse qui nous habite, le fruit du péché: la tendance à dire Non, à refuser la grâce, à préférer librement la mort à la vie.
Les videre J’ai connu un vieux moine, un homme lumineux, dont la prière après 70 ans de vie monastique s’était distillée en deux phrases, ‘Saint Esprit mon ami, Saint Esprit mon amour!’ Il les répétait inlassablement, jour et nuit.
Les videre L’évangile de ce jour, plein de détails pittoresques, de beaux vieillards et de tourterelles roucoulantes, suppose un arrière-fond mystérieux et par conséquence ténébreux, car le mystère appartient au pénombre, ayant besoin du lever du Soleil de Justice pour éclore et manifester la lumière cachée en lui.
Les videre Un’occhiata data ai giornali basta per farcelo costatare: le tenebre che, nei giorni d’Isaia, ricoprissero la terra non sono svanite. La domanda si pone: come credere in una bontà salvificamente luminosa in un mondo rimasto buio?
Les videre Les choix sur lesquels j’ai bâti mon existence, furent-ils des illusions?’ Qui d’entre nous, frères et soeurs, n’a jamais connu ce genre de questionnement angoissé, la nuit, peut-être, entre 3h e 4h, l’heure qu’Ingmar Bergman appelait l’heure du loup, quand l’agneau nous semble un allié dérisoire.
Les videre To renew our society we need more than just re-budgeting and larger prisons. We need a new sense of purpose, a new unifying energy; we need men and women whose goodness of life makes us spontaneously want to be like them.
Les videre Clare saw the world around her self-sufficient, preoccupied with wealth and stuff and status. And she said: Enough!
Les videre The first recorded instance of public preaching in the Catholic Church was thought by onlookers to be a display of drunkenness. It is a point worth thinking about.
Les videre We learn that from the outset of our faith, the Church has had to deal with infidelity; it has done so realistically, in faith, facing facts, sure that the Lord will provide. In our times, we have been reminded more than once that election to high ecclesiastical office is not in itself a guarantee of truthful living.
Les videre Few spiritual tendencies are deadlier, more barren, more boring than the desire just to do better than someone else, be it the monastery across the valley or the brother or sister next to me in choir. Any reform movement, be it the micro-enterprise of reforming my own life, must exercise caution in this respect.
Les videre The gloriousness of Christian existence was central to the thought of our father St Bernard, who spoke of it often, stressing all the while that it does not make for an easy life. For this glory, he once wrote, ‘is a secret glory, it lies hidden in tribulation’.
Les videre Inch by inch, discourse that supposes the existence, the mere possibility, of truth is pushed out of the public arena: ‘What is truth?’ Give us instead Barabbas, a fine fellow made of the same stuff as ourselves!
Les videre We live in times that are quick to anger, poor in steadfast love, that love to point the finger and accuse, whose mindset is litigious. God knows there is enough malfunction in the Church, in society; but what if, instead of declaring others’ guilt, we assumed a portion of its weight?
Les videre Let us note this: the liturgy does not explain the massacre of Bethlehem: How could it? Quite simply, the Church ascertains that, yes, this awful thing did happen.
Les videre Can the Gospel be trusted? Or is the Good News fake news?
Les videre The cry for pity will resound until the end of the world, when Christ returns with glory to judge the living and the dead, to ‘save those who are eagerly waiting for him’. Our great task as Christians is to position ourselves within this dynamic of expiation, intercession, and impending judgement.
Les videre